NYTT ALBUM, "BLÅE DRAG"!

Foto og cover: Christian Nystrøm

6.11.17: I januar blir det mini-turnè med band! 

25.1: SUNDREBALL PÅ ÅL
26.1: SKARMYRA, MOSS
27.1: FELIX, DRAMMEN, KL 16
27.1: ENERGIMØLLA, KONGSBERG, KL 20.30

TURNÈEN ER STØTTA AV MFOs VEDERLAGSFOND!

10.10.17: Flott anmeldelse i det skandinaviske hifi-magasinet Fidelity! Det er suverent å få denne heile ni månader etter utgivelsen! Då har Blåe Drag mottatt 21 anmeldelsar med berre gode ord. Fire av dei kastar terning 6, og resten som gir terningkast har gjeve den 5. 

01.10.17: Suveren konsertanmeldelse frå Notodden Bluesfestival i Bluesnews!!!! Tenk å bli sammenligna med min store heltinne Lucinda Williams!!

Årets festival bekreftet også hvor viktig de mindre spillestedene er for identiteten til Notodden Blues Festival. Både Folk & Blues Stage og Teledølen leverte herlige opplevelser på rekke og rad og trosset været som hele helgen var uregjerlig med små byger innimellom. Knut Reiersrud satte fyr på en regntung scene lørdag, før Kid Andersen satte seg ned sammen med Dr Bekken og Richard Gjems i en uimotståelig «front porch»-blues der Noora Noor kom inn som gjest etter å ha bommet på tidskjemaet for å bli med på den flotte markeringen av alle Blue Mood-artistene på hovedscenen denne dagen. Og Tove Bøygard, – for en americana/ blues og singer-songwriter artist vi har fått i henne da hun fikk kjemperespons på Teledølen fredag. Med musikerne Eivind Kløverød, Jørun Bøgeberg og Freddy Holm, som alle er trollmenn på henholdsvis trommer, seksstrengs bass og alle mulige strengeinstrumenter har Norge endelig fått en artist i klassen med Lucinda Williams. Sammen med konsertene på Bok & Blueshuset vil jeg påstå at konsertene på disse mindre stedene fortsatt er hjertet i festivalen, selv om pengene kommer inn fra Hovigs Hangar. Jeg tror Hovig selv gjerne hadde sett sitt navn flyttet til en av disse mindre spillestedene.


http://www.bluesnews.no/2-nyheter/siste-nytt/2445-tidenes-festival-pa-notodden


1.8.17 var eg gjest i Sommeråpent på NRK, Sommertoget på Ål Stasjon. Klikk deg inn her og sjå Jørun Bøgeberg og eg framføre låten "Heim att te Skrindo"!


Link direkte til låta:

27.7.17: KONSERTANMELDELSE I TERJES SUPERBLOGG!

Tove Bøygard - den sterke stemmen

I gårkveld tok jeg turen over fjorden til Sømna for å gå på kirkekonsert. Det er veldig ulikt meg, men når det er Tove Bøygard med sitt superband som står på plakaten, er det ingen veg utenom. Tove Bøygard er i dobbel forstand en av norsk musikklivs sterke stemmer. Ikke bare har hun en praktfull klokkeklar og sterk sangstemme, hun har også noe på hjertet i sine sanger. Stort engasjement for samfunnets aller svakeste preger mange av hennes tekster. Ganske sikkert som en direkte følge av hennes arbeid blant rusmisbrukere og prostituerte på gata i Oslo gjennom to tiår. Tekstene griper tilhørerne så sterkt, at det er uunngåelig å måtte tenke gjennom synet sitt på både det ene og andre. Hun synger også sterkt personlige sanger med erfaringer fra eget levd liv. Konsertens minste og mest nedpå sang, den vesle visa "Tre", som handler om hennes ett år eldre søster, er en gripende fortelling om en søster som valgte et helt annerledes liv en det hun selv gjorde. "Eg vart ei grein heilt åleine, du vart ditt eigi tre" tror jeg er en av de aller fineste tekstlinjene jeg vet om. Forøvrig mener jeg at hele denne teksten er et lite mesterverk. Og tekstene til Tove Bøygard er jo jevnt over av høy klasse. Bandet hun har med seg både på hennes siste album, og ut på vegen, et et kapittel for seg selv. Strengemagikeren Freddy Holm, trommeslager Eivind Kløverød og basslegenden Jørun Bøgeberg presterer på et nivå jeg aldri har opplevd før, og som jeg knapt trodde var mulig. Jeg har ikke de rette ordene i mitt begrensede vokabular for å beskrive det, men dette er musikere som har tatt ting et hakk videre, ganske enkelt magisk. Og sammen med Tove Bøygards intense tilstedeværelse og varme formidlingsevne, ble dette er utrolig fin opplevelse. Jeg er sikker på at samtlige som var tilstede på konserten er enige med meg i det, og de er sikkert også enig med meg at de som ikke møtte opp denne kvelden gikk glipp av noe stort! Såvidt jeg registrerte spilte Tove Bøygard og bandet samtlige av sangene på hennes siste album, "Blåe drag". Men smakfullt nok på en kirkekonsert, droppet hun ett av sporene fra plata, nemlig "Faen faen faen". Det meste med denne artisten er smakfullt, engasjerende, ofte rørende og tvers gjennom ordentlig!

9.7.17: PLATEANMELDELSE I KNUTOBLOGGEN:

Tove Bøygard er sambygding med Hellbillies, altså fra Ål i Hallingdal og debuterte solo i 2010 og ga ut et duoalbum med søstera Anita i 2014 ("Blågras på Skrindo") som ble Spellemannominert. Nå i år har hun kommet med et nytt, eget album, og jeg er helt betatt.

Det er musikk i mange fasetter her, country/amerikana, countryrock, som i "Byttu & Spann" og "Alle Desse Dagan" og blues, som avslutningssporet "Treng Deg". To coverlåter blant de 13, "Sjå i Nåde" (Mary Gauthier "Mercy Now") og Thåstrøms "Faen Faen Faen".

20 år som sosionom i rusomsorgen i Oslo før hun satsa fullt på musikken har gitt Tove Bøygard et godt innblikk i livets skyggesider og på flere av låtene taler hun de svakeste blant oss sin sak. Et godt eksempel her er "Almindelig Liv" om Ilafangen som etter 40 år ut og inne av fengsel fortsatt drømmer om et alminnelig liv.

Flyktningekrisa tar hun også for seg, i åpningssporet "Framand" synger hun: "Og eg sit i varmen / Eg har meir enn eg treng / Og likevel tenkji eg / Skal eg åpne døra i kveld? / For de er så mange / Og vi er så rik / Me må byggje mura / For du har ingenting". Den ovennevnte coversangen "Sjå i Nåde" har Bøygard gitt en norsk tekst som treffer, der hun synger om sin kjærlighet til sin far og sin søster og også til fredrelandet "som treng å vise raushet no". "Dei som sit med makti vil berre tekkast dei som syt" synger hun.

I "Melea" filosoferer hun over skjebnene til norske Mari i 1912 og utenlandske Melea i 2017, tiggere som ble og blir sett ned på av de fleste som går forbi.

Eneste sangen som ligger ute på YouTube i full lengde og som jeg får gjengitt her er tittelsporet "Blåe Drag", vakker video og vakker sang:

Jeg er virkelig blitt glad i denne skiva. Det er så ekte og nært, musikken er betagende, vakre harmonier, og det er en artist med brodd som ønsker å si noe, som har et budskap. Dette er ei varm skive som jeg kommer til å komme tilbake til mange ganger, den lyser i den norske platehimmelen i 2017!

Mulig noen synes jeg er vel raus med toppkarakterene, men det får stå sin prøve :)

Karakter: 6.


http://knutobloggen.blogspot.no/2017/07/tove-bygard-blae-drag.html?m=1

Topp score i det svenske musikkmagasinet: HIFI & Musik!

Anmeldelse i Kjerringrock,  20.4.17:

http://kjerringrock.blogspot.se/2017/04/splitter-ny-vinyl-tove-bygard-blae-drag.html

Jeg har tidligere i denne bloggen skamrost Bergen for å ha fostret dusinvis med musikere til det norske platepulikum.  Men nå har jaggu Hallingdal meldt seg på md den ene kandidaten sterkere enn den andre.  

Jeg nevner:  Hellbillies, Daniel Kvammen, Stein Thorleif Bjella og fra duoen Bøygard som består av søstrene Anita og Tove så får vi nå soloartisten Tove.  Hennes søster Anita har for øvrig temmelig sterke bånd til Brønnøysund om ikke jeg tar feil.

 

Men dette handler om Tove, og hennes andre soloalbum. 

Jeg sitter her og lytter til teksten og tenker at hallingdialekta er en utrolig vakker dialekt.  Det er nesten sånn at uansett hva Tove formidler, så framstår det som poesi.  Men det er tydelig at dette er ei dame som har noe på hjertet.  Og uredd som hun er, så går hun rett på et at de mest utfordende spørsmål i dagens samfunn, nemlig flyktningekatasrofen.  

 

Tove synger ut, bokstavlig talt, om vår egen komfortable hverdag hvor vi ikke mangler noen verdens ting.   Hun setter dette opp mot de som ikke har noen.  Kan vi være upåvirket av dette? Det kommer tydelig fram at dette er ei dame som har levd et liv, og opplevd og sett litt av hvert.  Jeg har lest eller hørt et sted at hun er sosionom og har jobbet noen år på sprøytebussen i Oslo. Det er en god ballast å ha med.

 

At Tove har blikk og følelser for de svake i samfunnet kommer godt fram i tekstene hennes, om det er flyktninger, innvandrerkvinner, innsatte i fengsel, narkomane, uteliggere eller samfunnets svake generelt.  Kort sagt de som har vært uheldige når kortene har blitt delt ut.  

 

Det er godt gjort å skrive tekster med et slikt tydelig budskap uten at ting blir kleint og budskapet blir en festtale.  Nei, her pakkes ikke ord og vendinger inn.  Her er det reine ord for pengene for pengene.  

 

Og tekstene går fra det brutale:

«Eit rom på Ila

Ei utslitin mor»  (Almindeleg Liv)

 

til det vare og vakre:

«og brått du kjem attende

og kilar kjakjin – te dei på vent». (Blåe Drag)

 

Her er ei dame som har opplevd, levd og observert.  Og det beste, - hun er i stand til å formidle dett.  Hør bare på sangen «Den som ikkje søv»  En seig blues som forteller oss hvordan det er å være våken om natta.  Alle tanker og følelser blir så forsterket.  Jeg har ligget mye på sykehus, og ifølge personalet der så  gikk det alri så mye smertestillende som mellom 4 og 6 på natta.  Man føler seg aldri så alene som den blå timen på nattmorran.  Da har man følelsen av å være helt alene i verden.  Resten av huset sover.  Resten av byen, ja hele verden sover.  Til og med Gud sover den timen. -  Ifølge Tove er han ikke på jobb.

 

Jeg digger stemmen til denne artisten.  I det ene øyeblikket er den så fløyelsmyk at den omfavner meg kjærlig, mens den i neste øyeblikk rasper til og klorer meg så jeg er sikker på at jeg må ha kloremerker.  

 

Jeg har en favoritt når det gjelder kvinnelige artister. Nemlig Marianne Faithfull, og det beste kompliment jeg kan gi Tove Bøygard er at hun i perioder minner meg om Marianne.  Men jeg får også flashback til en annen av mine ungdoms helter, nemlig Janis Joplin.

 

Det kan simpelten ikke bli bedre enn en stemme som minner om Marianne og Janis og tekster med budskap framført på halling dialekt.


http://kjerringrock.blogspot.se/2017/04/splitter-ny-vinyl-tove-bygard-blae-drag.html

1.4.17: Anmeldelsen av "Blåe Drag" i magasinet Bluesnews, ligg no ute på nett:

Jan Rustad, Bluesnews, terningkast 6:

”Blåe Drag” er nødt til å bli folkeeie

Det begynner å bli vrient å komme opp med originale godord for å beskrive den nye plata til Tove Bøygard, for jeg våger påstanden om at ikke på mange år er en norsk plate møtt med en lignende unison hyllest fra det fulle spekteret av norsk presse og norske anmeldere. Det verste, eller kanskje det beste i denne sammenhengen, er at det er fullt fortjent. For med ”Blåe Drag” har Tove laget den plata vi trenger, alle vi som verken føler oss hjemme i posøruniverset til High As A Kite, eller Gabrielle for den saks skyld, og som ikke unner vår verste fiende å bli sugd inn i malstrømmen av musikalsk middelmådighet kalt Markus og Martinius. For her henter Tove frem bortglemte begreper som ”Solidaritet”, ”Empati” og ”Klassebevissthet” - i tradisjonen etter den mest kompromissløse delen av forfatterskapet til Arne Paasche Aasen, og får oss til å lure på hvorfor vi ikke klarer å se det selv: De bildene hun tegner for oss av småkårsfolket fra gamle dager, av flyktninger som trenger hjelpen vår og den dype skammen vi bør føle når vi nøler med å dele av den forspiste overfloden vår. For her er den politiske Tove, hun som aldri har slutta å arbeide for de som faller utenfor, rusmiddelmisbrukere og fattigfolk. Det har hun til felles med Mary Gauthier, sangerinna fra Louisiana med en fortid nettopp blant de menneskene hun synger om - de kriminelle, de narkomane, de prostituerte. Tove gjør en blendende vakker gjendiktning av Gauthiers ”Mercy Now”, en av mange store opplevelser på ”Blåe Drag”. Og det gir meg sjansen til å fortelle dere om kjærlighetsdikteren Tove Bøygard. For hun er også her i fullt monn. Den såre, vare, blottstillende stemmen - som synger om kjærlighet, savn, skjevgåtte forhold og lengsel - om livet som ikke helt ble det forventede, men også om aksept og forsoning. Så vakkert at vår store kjærlighetsdikter Halldis Moren Vesaas, eller danske Tove Ditlevsen hadde vært stolte av henne. ”Treng Deg”, en personlig favoritt. Tekstene er, selvsagt, på Toves eget Hallingmål, noe annet hadde på dette stadiet nesten vært naturstridig. 
Bandet er perfekt, det finnes ikke andre ord. Freddy Holm produserer og spiller det meste av strengeinstrumenter, Jørun Bøgeberg og Finn Tore Tokle spiller bass, Eivind Kløverud spiller trommer/perkusjon. Stoffet fungerer likevel i alle formater, slik de oppdaget de som fant veien til den akustiske showcasen hun hadde i Oslo før jul sammen med Signe Marie Rustad, og som bød på rikelige mengder frydefull gåsehud. For det er med publikum foran henne at du virkelig oppdager Tove Bøygard. De heldige av dere bor i nærheten av et sted hun kommer for å spille - dere andre får reiseutgifter. 
”Blåe Drag” er nødt til å bli folkeeie, og en mer selvsagt del av den norske kulturkanonen han piper om - statsråden med eplekinnene er vanskelig å se for seg. Det grønlandske plateselskapet ULO selger fort ti-femten tusen av sine mest populære utgivelser, og der bor det femti tusen mennesker. Så, som dere skjønner, her er det bare å henge i stroppen. Det ligger en helt nødvendig plate og venter på deg - gled deg til det første møtet.

http://www.bluesnews.no/jreviews/discussions/review?id=1046



30.3.17: Nordens største visemagasin er ute no, med ein flott anmeldelse av "Blåe Drag"!

25.3.17: Denne veka er eg med i Frelsesarmeens "Krigsropet". Kjøp magasinet og støtt opp om det gode arbeidet som armeen gjer for dei som treng det mest i samfunnet vårt.

17.3.17: Omtale av konserten på Christians Kjeller, 10.3.17, i Lågendalsposten.

Konsertomtale i HiFi-Sentralen, 16.3.17:

Tove Bøygard m/Band
Var på konsert med overnevnte på Christians Kjeller i Kongsberg fredag 10. mars, og det ble en flott opplevelse. 
Plata "Blåe drag" har jo fått glitrende anmeldelser overalt, og er ei plate som viser både ærlig samfunnengasjement og personlige betraktninger rundt livet ellers. Tekstene er gode og sterke, melodiene det samme og favner såvel country som vise, pop og rock. Med dyktige musikere som Jørun Bøgeberg på 6-strengers bass, Freddy Holm på et utall av strengeinstrumenter og Eivind Kløverud på trommer, har Tove fått med seg et stjernelag av virkelig internasjonal klasse. 
Og Tove gjør seg absolutt ikke bort på gitar sjøl, det vises tydelig at hun har spilt gitar i årevis (men munnspillet manglet denne gangen). Som frontfigur er hun - med sin gode musikalitet, sin unike innlevelse, tilstedeværelse og publikumskontakt - herlig inspirerende å se/høre på.  

Lokalet i Christians Kjeller et llte og trangt, og egentlig bare egna til små viseopptredener. Men Tove hadde fått med seg en ekstra god lydmann som mestra å takle det vanskelige rommet på en ypperlig måte. Konserten ble en skikkelig "höjdare", tror mange fikk seg bakoversveis av både reportoar og framføring. I konsertversjon var noen av låtene mer rocka enn på plata, og i avslutningen av "Treng de" var det lett å trekke kjensel på Led Zeppelin III (i mine ører ett av LZ's to beste album, og som står som påler i musikkhistorien), men dette var faktisk hakket bedre!! 

Så bra var konserten at jeg dro til Ål dagen etterpå, og hørte de i et langt større og mer egna lokale. Og dét ble enda en opptur!! Her fikk musikerne utfolde seg enda mer: soloene var lengre, lydbildet større, og dynamikken helt topp.
Satt ved siden av en eldre kar som sa han hadde vært på langt bortimot hundre konserter totalt, men ingen kom opp mot denne! Må si meg absolutt enig i dét utsagnet! 

For de som enda ikke har fått med seg Tove og bandet, er det bare å følge med, det planlegges visstnok utvidelse av turnéen.
Og LP'en - på klar vinyl - har lydkvalitet godt over snittet. 
Av Olaps

Med kommentar av JanOlav:
Helt enig i med deg Olaps om konserten i Kongsberg. 
Jeg skulle så gjerne vært på Ål også, men det fikk jeg ikke til denne gangen, men jeg var jo på åpningskonserten på turneen i Drammen på union scene for noen uker siden og den var helt magisk.
har aldri hatt så mye ståpels noensinne på en konsert (nei, heller ikke på Bjella) noensinne. 
I Drammen var det også et enormt stort lydbilde, og konserten var om mulig enda mer rocka enn den intime i Kongsberg. 

Folk ANER IKKE hva de gikk glipp av. Jeg stemmer i med han du snakket med på Ål, har sett 100 konserter +, men absolutt en av de beste opplevelsene.
den besetningen kan det ikke skrytes nok av, de er sååååå samspilte og hinsides dyktige på instrumentene sine.

Det må bare oppleves!  


14.3.17: Omtale av konserten i Ål Kulturhus, i Hallingdølen:

Live-bilder frå Union Scene, 23.2.17, fotograf: Roger Hennum!

https://www.flickr.com/photos/39956603@N08/32233694264/in/album-72157678834750371/

13.3.17: Vakker omtale av plata mi i Gatemagasinet Virekelig, i Tromsø:

6.3.17: For ei fantastisk mottaging plata mi har fått!! Med 16 anmeldelsa, der alle som kastar terning har gjeve den 5, og to av dei har trilla 6 på terningen!!!




25.2.17: Live-anmeldelse og bilder i ARTISTPICTUREBLOG, Per Ole Hagen:

PERFEKT AMERICANA FRA NORGE:


https://artistpicturesblog.com/2017/02/25/tove-boygard-perfect-americana-from-norway/

25.2.17: SEKS PÅ TERNINGEN I GATEAVISA KLAR!!!

24.2.17: SEKS PÅ TERNINGEN I BLUESNEWS!!!!!

Popkroken:

12. februar 2017 by Oddmund Berge

 

Country og viser med både ein indre og ein ytre glød.    

 

At Tove Bøygard gjer ein versjon av Mary Gauthier sin mest kjente song Mercy Now er slett ikkje urimeleg. For det er absolutt eit sterk slektskap i det musikalske uttrykket til dei to. Både sonisk og tekstleg. Country og folk utan straumlinjeforma fakter. Der dei syng om rastløysa og det som ligg att etter den. Om dei seine nattetimar, eller tidlege morgontimar då «ikkje ein gong Gud er på jobb». Om at det å reparere mellommenneskelege skader er ei vanskeleg øving. Og så har dei begge denne sterke omtanken for folk som på ulikt vis har hamna utafor. I si omsetjing av Mercy Now, som Tove Bøygard har kalla Sjå i Nåde, fylgjer ho hovudsporet til originalen men tar seg visse fridomar. Ho syng om det nære og familiære, og ho syng om fedrelandet og heile menneskeslekta. Ho manar til rausheit for framandfolk, ser med fortviling på at dei som sit med makta berre vil tekkast folk som syt, og slår audmjukt fast, på fullblods hallingdialekt, at «kor og ein tå uss, treng å bli sett i nåde te no».

 

Sjå i Nåde er ein av ei raus handfull med gode songar på Tove Bøygard sitt andre soloalbum, Blåe Drag. Det første, og sjølvtitulerte albumet, kom for sju år sidan, midt inne imellom tre album ho har gjort saman med søstera si Anita, som duoen Bøygard. Blåe Drag er i all hovudsak eit album av fullt ut sjølvkomponert materiale. Sjå i Nåde er i så måte eit unntak. Saman med Faen Faen Faen, som er Tove Bøygard sin versjon av ein ikkje heilt ukjent Thåström-song. Ho får absolutt fram det såre og desperate som finst i den.

 

Tove Bøygard si røyst tar eigedom over kvar einaste song på plata. Ho finn balansen mellom å vere avslappa og intens, og endar opp tett inn på tonane og orda. Bak henne, eller til høgre, eller til venstre, ja litt rundt omkring kan ein høyre Freddy Holm. Han spelar på litt av kvart, sånn cirka dusinet fullt av ymse strengeinstrument (frå gitar, til mandolin, til autoharpe, til cello). Produsert har han gjort også, og skapt eit variert, luftig og livfullt lydbilde. Frå det varleg akustiske til det elektrisk brennande.

 

Ikkje berre er det blåe drag over albumet, eg høyrer også poetiske drag. I tittelkuttet høyrer eg det, frå opningslinja «Det skull ha vore vinter, du skull ha kome før», til dei same orda konkluderer den vakre visa og den sjenerøse kjærleikshistoria om ho som ventar og han som kjem og dreg, nett som vinden. Eg høyrer det i Alle Desse Dagan. Ein dynamisk høgpotent song om å dukke ned i etterpåklokskapen – «alle desse dagan vart eit liv du gjekk i frå». Og eg høyrer det i den enkle countrysongen Tre. Ei song til ei søster som stifta familie der heime, frå ho som drog ut – «Eg vart ei grein heilt åleine, du vart ditt eigji tre».

 

Eg høyrer historier eg trur på. Om ein situasjon på ein Holdeplass, «ein gråværsmorgon i Januar». Ein melodisk attraktiv song om timane etter ein opprivande krangel, der Han sit og grunnar ute i blesten, medan Ho sit og skodar på han frå eit vindauge like ved, med døra på gløtt. Her finst eit håp altså. Noko eg har vanskelegare for å finne i den triste visa om tiggarkvinna Melea. Songaren speglar henne og oss opp mot eit hundreår gamalt bilde av tiggaren Marie, og syng verknadsfullt «Me kjenne godheit for Marie, men Melea går me forbi». Opningssporet Framand er på si side «den store» songen om korleis vi, korleis landet vårt, korleis vesten har tatt imot, eller kanskje helst ikkje tatt imot, flyktningane frå søraust.

 

Blåe Drag har melankolien i seg, og det har desperasjonen i seg. Men like mykje, ja meir enn det, er albumet berar av ein sympatisk dose menneskeleg varme.

 https://popkroken.com/2017/02/12/tove-boygard-blae-drag/


Aftenposten, Svein Andersen:

Blå toner og lidenskap fra Tove Bøygard

Tove Bøygard er ute med en plate med sterk country.

Vi trenger flere lidenskapelige artister som henne.

  Tove Bøygard vil noe med sin musikk. Hun vil vekke oss, og klarer å forene raushet for enkeltmennesket, klar tale og engasjement med musikk som makter å bære byrden et slikt budskap trenger. Det er ikke hverdagskost.

Derfor blir Blåe Drag en viktig plate ved inngangen til dette nye året som byr på så mye forandring og usikkerhet.

  Hun gir oss noen tankevekkende fortellinger om hva som er der ute. Hun inviterer oss inn fremfor å la oss være kun betraktere.

Med stort samfunnsengasjement

Tove Bøygard fra Ål i Hallingdal kombinerer sitt trygge bygdeopphav med storby-vandrerens følsomhet for de mange utfordringene, fristelsene og den brutale virkeligheten som kan ramme enkeltindividet i hovedstaden.

Resultatet er blitt potent landlig country som på utsøkt vis lar seg kombinere med urban rock.

Det burde være unødvendig å påpeke Tove Bøygard sitt samfunnsengasjement gitt hennes mangeårige arbeid som sosialarbeider blant mennesker på Oslos skyggeside, men det er denne erfaringen som har gitt henne muligheten til å skrive disse sterke, meningsfulle sangene med både troverdighet, respekt og hjertevarme.

Men hun byr på mer enn som så, hun ser både utover mot verden og innover mot eget liv.

  Med viktig underholdningsverdi

Det er som om alt hun har gjort før, som platene med søsteren Anita i duoen Bøygard og hennes foregående soloplate, har pekt mot denne åpenbaringen.

Dette er sanger skapt på hennes premisser uten at hun har mistet underholdningsverdien av syne. For uten den, faller mye fra hverandre.

  Hallingdal har etter hvert gitt oss mange flotte artister, og vår dame står ikke tilbake for noen. Produsent Freddy Holm har skapt det perfekte musikalske bakteppet, der han selv spiller gitar, mandolin, banjo, steelgitar, dobro, autoharp, strykere og korer. Jørun Bøgeberg, Eivind Kløverød og Finn Tore Tokle utgjør resten av kompet.

Du verden hvor flott det låter med Toves mesterlige, kraftfulle stemme der hun veksler mellom melankolske blåtoner, noe frydefullt, sørgmodig lengsel, fortvilelse og den store kjærligheten. Alt omkranset av en underliggende optimisme.

  To mektige motpoler

Hennes oversatte versjon av Mary Guthiers vakre bønn «Mercy Now» må også nevnes. En sang til rett tid. «Faen faen faen» er en tolkning av Thåström på herlig halling.

Disse to sangene er som mektige motpoler og kan stå som symbol på Tove Bøygards artistiske kraftfelt. Det fandenivoldske på den ene siden, lengselen etter trygg tilhørighet på den andre.

 http://www.aftenposten.no/kultur/Bla-toner-og-lidenskap-fra-Tove-Boygard-613770b.html


Anmeldelse av Erik Valebrokk, 23.1.17:

TOVE BØYGARDS BLÅ MANIFEST


Er det bare noe jeg innbiller meg, eller lages det i vår tid forholdsvis få norske plater med politisk brodd? I hip hop-kretser er de flinke til å dokumentere samfunnet vi lever i – ikke minst gjorde Karpe Diem seg bemerket i fjor med sitt spennende  Heisann Montebello -prosjekt – men i andre, mer «konvensjonelle» sjangere har jeg inntrykk av at det handler mer om det som gjerne omtales som «mellommenneskelige relasjoner» og at man er en smule mer navlebeskuende. Riktignok tok Moddi i fjor høst på seg kampen mot alle verdens regimer på albumet  Unsongs  – med potensielt svært alvorlige konsekvenser – men uten å nevne navn handler musikken for de aller fleste artisters del om adskillig nærere og mer personlige betraktninger enn at de er sinna på makthaverne eller på «samfunnet».

I en verden der krigen i Syria snart går inn i sitt syvende år, flyktningstrømmene presser på Europa og resten av den vestlige verden, Donald Trump er blitt president i USA, Brexit snart blir en realitet og høyrepopulismen er på fremmarsj og truer EUs fortsatte eksistens, er det så avgjort en tid for kritiske røster. Mange vil også hevde at det heller ikke står spesielt bra til her hjemme, med populister som Sylvi Listhaug, Per-Willy Amundsen og Per Sandberg i regjering, og Carl I. Hagen på sidelinjen som skriker og bærer seg om klimaskepsisen sin og annet han brenner for som en syvende far i huset. Trygve Slagsvold Vedum har funnet det opportunt å gå til kamp mot «elitene» (hvori opptatt Oslos «kaffe latte-elite», hva nå det er for noe) og står og banker på døra og vil inn, med det resultat at Senterpartiet gjør det bedre på meningsmålingene enn på lenge. Mindre enn åtte måneder før nytt stortingsvalg er det heller ingen tydelig opposisjon med noen tydelig strategi å spore, og jeg blir ikke overrasket om det forblir blå regjering i en eller annen form. Det er i det hele tatt litt av en suppe.

Selv om Blåe drag også byr på en kvote av mellommenneskelige relasjoner, ofte personlige og/eller private, har Tove Bøygard i dette landskapet laget en politisk plate. Punktum. Forkledd som en iørefallende rootsplate (litt country, litt blues, litt folk, litt rock, litt pop) har hun samlet et knippe sanger som sier fra. Som mangeårig ansatt i rusomsorgen har hun sett nok triste menneskeskjebner til at det gjør inntrykk, og Blåe drag er en plate også til dem. Men der empatien hviler tjukt over hele albumet, finner vi også noen av de mest naturlige følgene av empati: avmakt og sinne, bønn og håp.

Les også: From Finnskogen with love – Roger Græsberg & Foreningen

Dette er åljenta Tove Bøygards andre soloplate, og hun har tidligere også utgitt tre plater sammen med søsteren Anita under det enkle navnet Bøygard. Den siste av disse, bluegrassalbumet Blågras på Skrindo fra 2013, fikk mye oppmerksomhet for sine åpenbare kvaliteter, samt det faktum at de fikk god drahjelp fra produsent Jonas Fjeld og det amerikanske bandet Chatham County Line. Nå står imidlertid Tove igjen på egen hånd, og det med en riktig så annerledes plate. Blåe drag er spilt inn i Halden og produsert av ringreven Freddy Holm. Han spiller omtrent alt av tangenter og strengeinstrumenter, inkludert strykere, og får ytterligere hjelp av Jørun Bøgeberg og Finn Tore Tokle på bass, og Eivind Kløverud på trommer og perkusjon. Det bør av den grunn ikke komme som noen overraskelse at dette låter veldig bra.

«For de er så mange og me er så rik, me må byggje mura for du har ingenting», synger Tove i åpningssporet «Framand» som tar oss rett inn i Syriakonflikten hvori opptatt de utfordringene vi står overfor som samfunn. Hun kaller det den største menneskelige krisen i vår del av verden siden den andre verdenskrig og mener vi har et ansvar å ivareta. Dette handler om mennesker som «kjem i frå eld» og «er kald og aleine» og «rivi i beta frå heim og frå rot», mens vi selv sitter i vår overflod eller, som hun kaller det, «sjølvgode havn». Bang! Tove er sinna og er ikke redd for å vise det. Med sin karakteristiske, sterke røst snerrer hun frem teksten med en anklagende mine overfor alle som ser den andre veien når armoden og verdens elendighet stirrer dem rett i fleisen. Bare for å ha understreket det: Hun synger om mennesker som har flyktet fra krig, tortur, voldtekt, etnisk rensing, sult, sykdom og all annen misère du kan tenke deg. Hun synger ikke om arbeidsinnvandrere fra Litauen eller Polen. Ikke dermed sagt at ikke flyktninger – fra Syria eller hvor enn som helst – er ressurspersoner som oss alle.

Les også: Møt mannen bak det helt ferske Kulturpartiet

«Melea» er beslektet, en sang som tar utgangspunkt i et gammelt maleri av en kvinne, Marie, som står i suppekø i det gamle Christiania i 1912, mens Tove observerer en tigger på gata i dagens Oslo: «… ho ser akkurat ut som Melea som sit på hjørnet på Grønland, med same skaut, same kopp, same bøygde nakke. Marie har me godhjarte for, ho kan jo væra vår eigen oldemor, men Melea går me forbi. Kvinna som sit på hjørnet på Grønland heiter eigentleg Claudia, er av Romfolket og kjem frå Ungarn», skriver hun i pressemeldingen som ledsager Blåe drag. Sangen er stillfaren og innsmigrende melodisk, en følsom ballade, der raseriet og den fortvilende avmakten er erstattet av en bønn om å se menneskene bak de slunkne kaffekoppene på gata. I 1912, lenge før det moderne oljeeventyret, var fattigdommen i Norge betydelig, og det bør vi ikke glemme. I løpet av hundreårsperioden 1825-1925 utvandret så mange som 800 000 nordmenn til USA. La oss gjerne kalle dem datidens «lykkejegere», mennesker på søken etter et liv der de kunne gi mat og ly til sine familier.

Tove gjør to coverversjoner på platen. Den gjendiktede tolkningen av Mary Gauthiers «Mercy Now», en nydelig sang om tilgivelse og frelse, er et definitivt nøkkelkutt. «Mercy Now»/»Sjå i nåde» er skrevet om fedrene til Gauthier og Bøygard og beveger seg derfra til å si noe om at alle trenger å bli sett i nåde til. Originalen er avgjort politisk, men generell og universell, mens Toves variant er mye mer direkte, sinna, her og nå: «Fedrelandet, det burde vise raushet no, framandfolk treng ein flik tå alt det me har i overflod, 400 mil rett søraust og eit helvete på jord, eg er glad i dette landet, gje det raushet no».

Thåströms hyllest til en kjærlighet som aldri fikk vokse seg stor, «Fanfanfan» er blitt til «Faen faen faen» på norsk, og her har ikke Tove Bøygard noen annen agenda enn å gjøre en sang hun åpenbart føler dyp respekt og beundring for, ørlite grann til sin egen.

«Eg har fått tillatelse av sjølvaste Thåström til å omsetja den til halling», skriver hun i pressemeldingen. «Svensk og halling er jo veldig likt. Eg har følgt Thåström sidan Ebba Grön, eg meiner han er ein av verdas desidert fremste rock-poetar. Eg sto i kø for signering på Oslo City då han gav ut si siste plate, Den mårrånen, og eg skulle ta mot til meg å spørje om lov til å omsetja låten hans. Der sto eg i kø i ein time, prøvde og kvinne meg opp, men då eg sto rett framfor han vart eg så starstruck at eg mista munn og mæle, det einaste eg fekk fram var: ”Kan du signere denne, til Espen?” Seinare fekk eg heldigvis kontakt via hans gode venn og bandkollega, og fekk klarsignal for teksten dagen før eg mastra skiva!»

Det er neppe så farlig å føle seg liten i «store» menneskers nærvær slik Tove skildrer her, men det er adskillig verre å føle seg liten i alminnelige menneskers nærvær. Det er en problematikk som preger platen, både i de allerede nevnte sangene, men også på spor som «Almindeleg liv» (om rusmisbrukere som i likhet med resten av oss egentlig ikke ønsker mer enn, nettopp, et alminnelig liv), «Den som ikkji søv» (om når rusen truer med å ta over livet ditt) og «Ta meg med» (om dem som tør å stå oppreist i motgang, som realiserer seg selv mot alle odds).

Sjekk også: Bare bra låter – spilleliste med 100 udiskutable perler

Blåe drag  har i tillegg til «Faen faen faen» også et knippe selvkomponerte sanger om kjærlighet, ikke minst «Alle desse dagan» som handler om Toves store kjærlighet som hun endelig fant i sin Espen, for sent til å få barn som hun kaller en stor sorg, men heldigvis ikke for sent til å elske. Tittelkuttet er på en måte motsatsen. Med sangen «Blåe drag» har hun gjort seg ferdig med en mislykket mannehistorie som har ligget uforløst i skrivebordsskuffen i 20 år, og det er en av platens fineste, en lengselsfull ballade med en deilig melodi. Aller mest umiddelbar er likevel den første singlen «Holdeplass» som ble sluppet i høst, en kjempetrist fortelling om en mann som er kastet ut hjemmefra etter 20 års ekteskap og sitter i et trikkeskur uten å bli sett, og hun som sitter hjemme tynget av dårlig samvittighet. Erkjennelsen av at det er ugjenkallelig slutt er likevel det aller vondeste: «Alt har si ti».

Det er liten tvil om at Blåe drag er en treffende tittel på denne platen. Dette er for det meste mørkt, vondt og ytterst blått. Heldigvis er det også veldig fint, og ikke minst er dette en viktig plate. Du trenger ikke stå på samme side som Tove Bøygard i politikken for å se det. De fleste bør være enige om at vi mennesker må ta vare på hverandre. Det er til syvende og sist det hun sier.

 http://erikvalebrokk.no/tove-boygards-bla-manifest/


Anmeldelse i ROOTSY.NU , 23.1.17:

På det tidspunktet vi trengte det som aller mest, 20. januar 2017, skjedde det endelige slippet av »Blåe drag«, Tove Bøygards overveldende vakre nyskapning av et album. Om vi ikke har vært i tvil om hennes betydelige potensiale, basert på både tidligere solo- og søsterprosjekter, er det her skoddene virkelig slås fra vinduene, det er her sommerfuglen stiger fram i all sin prakt. Jeg våger påstanden - den skal stå opp tidlig om morgenen som klarer å levere et bedre countryalbum i 2017. For min del sliter jeg akkurat nå å komme på et mer helstøpt norsk countryalbum enn dette, også fra tidligere år.

Albumet er en sterk helhet, og det gjør nesten vondt å dissekere det i sine egne bestanddeler. For undertegnede vil en sjelfull stemme som regel være den nødvendige inngangsporten til de store musikkopplevelsene – mangelen på dette elementet kan sjelden oppveies av andre faktorer, hva verken tekst eller musikk angår. Uansett – Tove Bøygards nakne og sterke røst griper om hjertet mitt fra første sang, og holder grepet gjennom hele albumet, også gjennom albumet svakeste låter. Selv om stemmen hennes er et unikt instrument, gir den også mange assosiasjoner, både nasjonale og internasjonale – tankene kan springe til både norske folkemusikktradisjoner og kvedarkunst, den kan i glimt få meg til å tenke på Buffy Sainte-Marie i det ene, på Nina Simone i det andre, på Mari Boine i det tredje og Nanci Griffith i det fjerde. Slektskap. Et begrep som ellers også favner mye av det albumet handler om. Menneskelig som musikalsk. Alle har de stemmer som får deg til å tro at det gjelder livet når de synger. Slik er det også med Tove Bøygard. Levd liv og kloke blikk på egne og andres erfaringer er marinert inn i en varm og intens stemme som drar deg med inn i de små historiene, men som like mye formidler også det som ligger mellom linjene.

Valgene av Freddy Holm som produsent og Kleiva Studio i Halden som åsted for innspillingen er så gode at en kunne tenke seg at skjebnen selv har grepet inn og ført disse partene sammen. Strengebetvingeren Freddy Holm, som allerede i utgangspunktet er en musikkens »Swiss Army Knife«, gir oss med nennsom hånd et lydbilde som oser av både modernitet og sterke bånd til tradisjonen, han stjeler som en ravn fra sjangre både han og Bøygard elsker, det være seg country, bluegrass, folk, blues eller rock, alt rørt sammen i en herlig jambalayagryte som løfter den fra før av sterke stemmen og det fine låtmaterialet, ytterligere. Vi kan høre touch av Lanois som i det ene øyeblikket bringer tankene mot »Time Out Of Mind« (Bob Dylan) og »Wrecking Ball« (Emmylou Harris), mens man i neste nu omfavnes av tradisjonelle country- og bluegrassgrep, før vi igjen får lange, dype, varme cellostrøk som skulle de kommet fra Yo-Yo Ma og direkte fra sjelens dyp.

Mitt lydspor i julen 2016, og opptakten til presidentinnsettelsen 20. Januar, var ulike versjoner av Steve Earles »Christmas In Washington« med omkvedet »Come back, Woody Guthrie, come back to us know«, sørgelig klar over at utfordringene verden generelt og den vestlige del av den spesielt, står overfor, krever kraftsamling på mange nivåer, også kulturelt, for å endre den kursen vi nå er i ferd med å sette rett mot isfjellet, både i USA og Europa. Så slår Tove Bøygard an en håpets tone allerede i åpningslåten »Framand«: 

Du er ein framand
I vinterkald kveld
Du bankar på døre
Du kjem i frå eld
Du var ei soge
Frå Tusen og ei nått
Du var regnbogens syster
No er du måla i grått


Det er ikke med knyttnever og slagord, men med en åpen hånd og et varmt hjerte Tove Bøygard setter ord på de vanskelige dilemmaene som preger vår tid, det er usentimentalt og direkte, samtidig som hun i korte setninger avslører en grunnleggende medlidenhet og empati for de skjebnene hun synger om. »Dät er synd om människan.« Om de politiske svarene ikke alltid er like enkle å se, er dette verdimessige utgangspunktet et viktig kompass, og det preger »Blåe drag«, sterkest kanskje i én av platens to mesterlige coverversjoner, »Sjå i nåde«, en inderlig vakkert utført utgave av Mary Gauthiers mesterstykke »Mercy Now«. Jeg håper også inderlig at Thåstrøm hører albumets tåredryppende vakre norske versjon av hans »Fanfanfan«, og kanskje viser ham det åpenbare potensialet han har for å lage tidenes svenske countryalbum.

Den sterke poetiske dimensjonen i den nynorsknære hallingdialekten gir Tove Bøygard, i mine ører, et forsprang allerede i utgangspunktet - musikaliteten som ligger innebygd i dette språket er som et materiale som bønnfaller om å bli diktet i. Dette er selvsagt ingen garanti for at man klarer å løfte tekstene til det nivået som Tove Bøygard på det beste gjør på »Blåe drag«, men når man klarer å kombinere målet med enkel poetisk teft er også dette med på å gjøre »Blåe drag« til et stort album. Den enkle låta »Tre« er foreløpig den aller største favoritten for meg – genial og formfullendt i sin nakne og såre enkelhet, der den likevel favner både dybder og blåner slik de store poetene kan: »Eg vart ei grein heilt åleine/Du vart ditt eigji tre«.

Akkurat når vi trengte det som mest, kom »Blåe drag«. Det minner oss om at det fortsatt er håp. Tross alt.

/Johnny Borgan

Lyssna på Spotify

http://www.rootsy.nu/recension.php?id=2748

 

Fædrelandsvennen, 20.1.17, terningkast 5, anmeldt av Rune Slyngstad:

 

Klokt, reflektert og fint

 

Ordene klokt og reflektert er kanskje ikke de mest pirrende og kuleste når vi snakker om musikk, men Tove Bøygard fra Ål i Hallingdal er akkurat der. Det gjør godt å høre på hennes livsvisdom og erfaring, og ”Blåe Drag” er ikke bare gode tekster, men også proppet full av spillevende instrumentering og lekre arrangementer.

 

Hun har gitt ut et soloalbum tidligere, pluss tre med duoen Bøygard. Dette må være det beste hun har gjort. Her er 13 låter med meningsfulle og gode tekster som handler om selve livet; enten om henne selv, sin far, sin søster eller om den menneskelige krisen som rammer alle de som forsøker å finne seg et nytt land og et nytt liv, slik som i åpneren ”Framand”.

 

Tove Bøygard er sosionom, og har jobbet med rusavhengige i hovedstaden i 20 år. Akkurat det gir oss sterke sanger som ”Den som ikkji søv” og ”Almindeleg Liv”. En av de aller fineste låtene på dette roots-pregede albumet er likevel ”Melea”, som speiler livet til en kvinne i suppekø i Christiania i 1912. Det er fin variasjon mellom blåe og melankolske ballader og rytmiske og eggende låter. Musikerne hennes, med Freddy Holm i spissen, spiller med innlevelse, kreativitet med mange spennende løsninger.

 

Dette er godt gjort. Tove Bøygard og hennes medhjelpere får det til å låte veldig norsk, samtidig som det musikalske uttrykket er litt americana og veldig internasjonalt.

20.1.17: Anmeldelse i Dagens Næringsliv:

Følelsesdirrende countrypop på hallingmål

   

Per A. Risnes jr.

Tove Bøygard kombinerer norsk americana og bekymringen for verden på hallingdialekt. 

 

Tove Bøygard vil redde verden med lidenskapelig americana på hallingdialekt.

 

Tove Bøygard vokste opp med familie og 40 sauer på et småbruk i Ål. Hun hadde knapt begynt på skolen før hun skrev sin første triste vise om fraflytting fra Bygde-Norge. Siden ble hun selv en av de rastløse utflytterne. Hun dro til USA som 17-åring for å jobbe med hester, før hun kom tilbake og ble AUF-politiker, blitzer og gatearbeider i byen. Storesøsteren ble igjen og stiftet familie. På den fine visen «Tre» synger hun til søsteren og oss andre, om det tveeggede ved utferdstrangen:

«Du valte å følgje hjarte. Å byggji din heim i fred. Eg vart ei grein heilt åleine. Du vart ditt eigji tre.»

 

NATTKARUSELL

Det er ikke bare hallingmålet som plasserer Tove Bøygard i Stein Torleif Bjella-avdelingen, men også kontrasten mellom verden og heimstadliv og kombinasjonen av landlig country og urban rockefot. Men der Bjella viser frem de ensomme bygdetrygdeharryene, har Bøygards univers flere lysbilder fra storbyen. Etter 18 år som sosialarbeider blant stoffmisbrukere og prostituerte har hun sett når drømmen om et alminnelig liv kolliderer med lengselen etter noe som kan døyve tankene.

«Den som ikkji søv, den som ikkji kvile, den som alder vil at karusellen skal lande.»

Hun kaller musikken på det andre soloalbumet sitt for «country noir», det kan høres som Melissa Horn tar toget fra Ål til Oslo S med et stort Emmylou Harris-klistremerke på gitarkassen.

Det er ikke så musikalsk konsentrert som den fine bluegrassplaten hun og søsteren Anita ble Spellemann-nominert for i 2014. Her er det både voksen countrypop, bluesfarget viserock, folkemusikk og norsk americana med følelsesdirrende vokal på hallingmål. Det er nerve og lidenskap nok i både på musikk og innhold. Enten det handler om elendighet eller kjærlighet.

I «Framand» synger hun om paradokset vi sitter i her oppe. Et overflodssamfunn som er redd for å dele. «For du er så fattig og me er så rik, me må byggje mura, for du har ingenting.» Mens «Alle desse dagan» er en sang til han som burde dradd henne opp til alteret allerede for 20 år siden: «Du skulle sagt: Høyr jenta mi. Ein dag vil du forstå. At alle desse dagan. Vart eit liv du gjekk i frå.»

 

BLÅFJELL

Men kjærligheten kan treffe deg både tidlig og sent i livet. Hun traff ham igjen i mer voksen alder og antyder i presseskrivet at de skal flytte fra Oslo tilbake til småbruket på Skrindo om et par år for å ale opp alpakka og ullgris.

Det er både fest og fortvilelse her. Den morsomme «Byttu og spann» kan fint fylle dansegulvet på det som er igjen av samfunnshus rundt i landet. Som en Hallingdals svar på Shania Twain spør hun utfordrende: «Kan du gje meg: i byttu og spann? Er du ein slik mann – som kan gjera vatn te brann?» Samtidig er hun mer selvkritisk på sin norske versjon av Thåströms «Fanfanfan» om ham som hun ikke tok sjansen på. Og forbildet Mary Gauthiers «Mercy Now» er blitt til en bønn om at gårdbrukerfaren hennes og verden for øvrig skal få mer nåde og omsorg.

«Fedrelandet, det burde vise rausheit no. Framandfolk treng ein flik tå alt det me har i overflod.»

 

 http://www.dn.no/magasinet/2017/01/20/1509/Musikk/folelsesdirrende-countrypop-pa-hallingmal

20.1.17: Anmeldelse i musikkbloggen TheWilhelmsens:

Tove Bøygard har med   Blåe Drag  lagd et album som kommer til å stå som en påle med bein i flere sjangre. Til evig tid. Her er det viser, country og rock i skjønn forening, og det nydelige er at hun mestrer alt like bra. Det er uproblematisk å anbefale skiva til alle som liker musikk, og heldigvis er flere av låtene allerede å høre i radioen. Det har virkelig denne aldeles nydelige artisten fortjent.


Les heile anmeldelsen her:


http://thewilhelmsens.com/tove-boygard-blae-drag-lucky-b-records/

Dagsavisen 20.1.17, anmeldt av Geir Rakvaag:

 

Blått og godt

Tove Bøygards nye soloalbum bekrefter hennes posisjon blant Hallingdals fineste sangere og låtskrivere. 

Tove Bøygard fikk fin omtale for sitt første soloalbum på disse sidene for fem år siden. Siden sist har hun gitt ut et spellemannominert album med søsteren Anita, i duoen Bøygard. Om dette fører til forvirring, så er det av den sorten som fryder. 

Der søstrene sist bød på ganske rendyrket bluegrass, assistert av norgesvennene Chatham Country Line, befinner Tove Bøygard seg i det utvidede countrybegrepet nå. Med en kombinasjon av innholdsrike tekster og gode melodier. Mange av sangene har et sterkt sosialt engasjement, uten at det går ut over en slags underholdningsverdi, som tross alt er nødvendig for å bli hørt. 

Albumet begynner med en sang om flyktninger, som vi har hatt mange av det siste året (sanger altså, den rådende politikken har ført til færre flyktninger i det siste). «Det var så enkelt å vera din venn/før du kom hit/Før du ville inn», synger hun, som en melodisk replikk til alle de som vil hjelpe dem der de er. Og knapt nok der. Vi tåler godt enda flere sånne sanger. 

Tittelsangen på «Blåe drag» er en vakker, lengselsfull gammel kjærlighetshistorie. «Den som ikkji søv» lusker av gårde i en doven jazztakt, en passende form for en sang om de som ufrivillig går ute om natta. I en så sørgmodig sang som «Almindelig liv» er kombinasjonen av tekst og melodi nesten for mye å bære. 

«Holdeplass» har også et litt sørgelig innhold, men et refreng som gjør lengselen langt lettere å bære. En potensiell radiofavoritt her, altså. «Byttu og spann», med «mer kubjelle» attpåtil, er en rockelåt som representerer den moderne countrymusikken, og igjen får oss til å tro at Tove Bøygard hadde vært verdensberømt om hun kom fra Nashville. Bøygard er imidlertid fra Hallingdal, som flere andre godt kjente trubadurer, og hadde fortjent å bli like godt kjent som disse nå. 

Albumet er flott produsert av Freddy Holm, en mye brukt medhjelper i lignende sammenhenger, fordi han også spiller gitarer, mandolin, banjo, steelgitar, dobro, autoharpe og strykere, med største selvfølgelighet, og alltid like effektivt. Mot slutten av plata kommer to oversatte coverlåter, «Sjå i nåde», opprinnelig av Mary Gauthier, og Thåströms «Faen faen faen». Den første som en rørende hyllest til familie og fedreland, den andre som en mer fandenivoldsk erindring om tapt kjærlighet enn den mer fintfølende tittelsangen. 

Vi kunne ønsket noen flere innrømmelser mot de mest fengende poptaktene. Tove Bøygard klarte tross alt kunststykket å lage en kampsang til Arbeiderpartiet («Alle skal med»), som hørtes ut som en av de mest fengende låtene fra Norge i 2009. Den førte som kjent fram til valgseier også. Fortsatt er det godt å høre noen som vil bruke musikken til litt mer enn å bare ta en trall, og som lykkes på musikkens egne premisser.


http://www.dagsavisen.no/kultur/musikk/blatt-og-godt-1.915228

 

19.01.17: Anmeldelse i Firdaposten:

Maktdemonstrasjon
Tove Bøygard - "Blåe drag"


Dette er det eg kallar ein god kombinasjon, Tove Bøygard med multiinstrumentalist og produsent Freddy Holm (Halden Electric og Henning Kvitnes, for å nemne bitte litt av det han har vore involvert i). Sistnemnde tar seg eigenhendig av gitarar, fele, bratsj, cello, banjo, pedalsteel, lapsteel, mandolin, harpe, tangentar og kor. Det beste frå Ål og Halden, spelt inn i Holm sitt Kleiva Studio i Halden. Som på solodebuten frå 2010, “Tove Bøygard”, har ho skrive alle låtar sjølv. Med to unntak, “Mercy Now” av Mary Gauthier er blitt omsett til “Sjå I Nåde”. Og “Fanfanfan” av Thåström har sjølvsagt blitt til “Faen Faen Faen”.

Men det er uansett låtskrivarsken Tove Bøygard som er den mest interessante her.

“Framand” som opnar plata er i så måte ein av grunnane til det. Ein del mørkare enn tidlegare, men så har verda endra seg ei del dei siste åra.

Problema er til stades også på tittellåten, “Blåe Drag”. Men dei ligg meir på det nære mellommenneskelege plan. Det frå flyktningkrise til mannfolkkrise, ein bagatell i den store samanhengen. Men likevel… Framleis roleg, men meir kjenslevart. Litt lysare.

“Holdeplass” er endå litt lysare, meir uptempo. Ein countrylåt der Holm for første dreg fram banjoen. Årets første banjo-. Og mandolin-kick. Men tematisk alvorleg nok for dei involverte, samlivsbrot er kanskje blitt vanlegare. Men det er inga trøyst.

Dei går bluesvegen på “Den Som Ikkji Søv”. Ein song om ting som held ein vaken, når ein føler maktesløyse i forhold til andre sine problem.

“Tre” forandrar tonen, det er lysere og lettare. Countryfolk litt som til dømes Gillian Welch. Berre utan sistnemndes intensitet. Med personleg og sjølvbiografisk tekst.

Dei legg seg heilt ned på “Almindeleg Liv”, musikalsk. Skulle til å seie at Holm høyrast ut som Mark Knopfler. Når han speler for Emmylou Harris. Den nydelege låten fortel om ei lengt dei fleste av oss ikkje vil forstå.

“Ta Meg Med” er litt meir fart i. Litt. Også ein song om lengt. Men ein annan type, lengta etter å våge. 

Platas så langt mest rocka låt er “Byttu Og Spann”. Sånn litt 70-tals bluesrock-rocka. 70-tals Rolling Stones. Ein låt om å få i både pose og sekk. Å vere fornøgd.

“Melea” er så fin at trur du ikkje Mark og Emmylou, kjem attende for å fortelje historia om ho? Eller Claudia som ho eigentleg heiter. Ein nydeleg utført song om eit alvorleg tema.

Ein song om det enklaste i verda, etterpåklokskap, treng ikkje vere enkel. Men “Alle Desse Dagan” får deg til å føle på kjenslene ein har når ein veit ein kunne gjort ting annleis. I ein litt rocka og dynamisk låt.

“Sjå I Nåde” er som nemnd over ein coverversjon av Mary Gauthier. Der ho i utgangspunktet hyllar faren, men også andre i familien. Bøygard gjør ein ganske lik versjon, men den er litt meir instrumentert enn originalen. Men det er ein god coverversjon.

Det same kan seiast om coverversjon nummer to, Thåström si “Faen Faen Faen”. Den er god og den er meir instrumentert. Og også litt annleis i tempo og sjanger. Den litt sakrale låten er her blitt ein flott Americana-låt.

“Treng Deg” som avsluttar denne flotte plata aukar trykket og intensiteteta. Igjen meir på rockesida med ein litt utagerande gitar, både i slide og meir konvensjonelle soloar. Og dette understrekar den flotte jobben Holm gjør som produsent og musikar. Han driv frå dei reinaste gitarveggane, flotte strykearrangement og til det heilt vare og akustiske. Denne plata er i sanning ein maktdemonstrasjon både frå Tove Bøygard og Freddy Holm.

19.01.17: Anmeldelse i HALLINGDØLEN.

Tove Bøygard opnar si inste dør. På «Blåe drag» fungerer det meste frå første til siste tone. Hennar sjette album luktar Spellemann 2017.

Plata kom i butikken alt i desember i fjor, men det er først 20. januar det er slepp digitalt. «Blåe drag» er eit feiande ott album, med sterke enkeltlåtar og ein intensitet som varar plata ut.

Last ned, eller spring og kjøp! Du kan ikkje bli skuffa.

Global og personleg

Du kan gjerne ha «Blåe drag» som soundtrack for både huslege syslar og hyggjelege lag, men det er som aktiv lyttar du får fullt utbytte.

Tove Bøygard startar med det store biletet, før ho dukkar djupt ned i både eige og andres sinn.

I opningssporet «Framand» utfordrar ho oss på å dele av rikdommen vår. Bakteppet er flyktningkrisa, som trass i å ikkje dominere nyheitsbiletet lenger, langt frå er over.

Bakgrunnen som sosionom og arbeid i rusomsorga har lenge vore del av tekstlandskapet til Bøygard. På denne plata er ho i tillegg djupt personleg.

Tove Bøygard kjem frå garden Skrindo i Ål. Ho hadde fem album på samvitet då ho i fjor passerte 50 år. Samarbeidet med Jonas Fjeld som produsent for country-skiva «Blågras på Skrindo» i 2014 førte til spellemann-nominasjon.

Det er tidleg å spå om musikkåret 2017, men det vil overraske om dette ikkje held til nominasjon.

På «Blåe drag» spring ho ut i  full blome og står fram som meir moden og til stades enn nokon gong. Det sosiale engasjementet har lenge vore synleg, men her kjem det til sin fulle rett.

«Blåe drag» er ei reise i sterke betraktningar, enten dei er personlege og sjølvopplevde eller universelle og globale.

Og det er tett mellom favorittane: «Framand», om oss heldige og dei andre, tittelsporet «Blåe drag», om å nesten få den ein vil ha, «Den som ikkje søv», ein slentrande blues om å gi etter for rusbehovet, og «Melea» om å gjere forskjell på folk.

Country og punk

«Sjå i Nåde» er ein fantastisk cover-versjon av Mary Guthier sin «Mercy Now». Bøygard si omsetjing er om mogeleg endå sterkare og aktuell enn originalen. Orkestreringa er knall. Stjerne i margen til produsert Freddy Holm, som  også trakterer ei rekkje instru- ment på albumet.

Med ein halling-versjon av svensk punks Joakim åström (Ebba Grøn) og låten «Faen, faen, faen» minner ho oss om kvar ho kjem frå musikalsk, men dette er lysår frå «Hallingpünken» ho og Pearlycatz lira av seg for snart eit tiår sidan.

Ikkje for det : Ho kan framleis sparke frå seg. På vorspiel vil truleg countrylåten «Byttu & Spann» og «Alle desse dagan» kunne få rotasjon. Som finale serverer ho låten «Treng deg», og du som lyttar står att og treng meir.

Det kan du få, men som konsert først frå 23. februar og utover. Til dømes på Union Scene i Drammen, Herr Nilsen i Oslo, eller Ål kulturhus. Sistnemnde først 11. mars. Fordelen med ventinga er at du i mellomtida kan trekkje inn «Blåe drag» – til du bli blå.

BERNT IVAR BERGUM 

16.01.17:

Dagbladet anmeldelse: Tove Bøygard - «Blåe drag»

Den gode stemmen fra Ål.


Ål er den nye countryhovedstaden

Musikk i mange farger fra Tove Bøygard.


16. JANUAR 2017 KL. 10.10 DEL PÅ FACEBOOK

Øyvind Rønning

 

ALBUM: Ål er blitt et kraftsentrum for pop og country med gode tekster på dialekt: Hellbillies, Tolv Volt / Stein Torleif Bjella (nå også som feiret teaterstykke) og duoen Bøygard / Tove Bøygard. Duoalbumet «Blågras på Skrindo» (2014) fikk en Spellemannominasjon i countrykategorien, denne gang er det soloartisten Tove Bøygard det handler om.

 

Halden

Og - hun «måtte» til Halden for å spille inn «Blåe drag». Der er nemlig Kleiva studio og Freddy Holm - som har produsert, spilt inn og mikset, i tillegg til at han spiller tangenter og diverse strengeinstrumenter - fra gitarer og steelgitarer til banjo, harpe, bratsj og cello. Med mere.

Han begynner å få en bra cv nå, og overbeviser igjen. Han bidrar sterkt til å kle på Tove Bøygard akkurat den rette musikalske drakta: En miks av country, countryrock og blues.

Sjøl spiller Holm med temperament ( «Den som ikkji søv» ), men først og fremst med den følsomheten vi kjenner fra god countrymusikk. Den samme følsomheten og inderligheten kommer til uttrykk i Bøygards vokal, som også kan være intens når det kreves.

De viktige valgene

Erfaringene fra 20 år i rusomsorgen i Oslo - inntil hun ble artist på heltid for seks år siden - slipper ikke helt taket. Men låtene på «Blåe drag» handler også om flyktningkrisa, forelskelse og kjærlighet, om de viktige valgene i livet, om å gå sine egne veier og om å trenge hverandre.

Det er personlig, uten å bli privat. Eh, bortsett fra når hun forteller sin nåværende kjæreste, som hun møtte første gang for 25 år siden: «Du skulle ha tatt tak i meg / og rista meg te vet / Du skulle ha sett ut fellu / og eit gamalt fiskenet / Du skulle sagt : Høyr jenta mi / ein dag vil du forstå / At alle desse dagan / vart eit liv du gjekk ifrå».

 

Empati

Bøygard makter å formidle forstandige tekster fulle av empati, uten at det blir banalt - som i den flotte åpningen «Framand»: «Og eg sit i varmen / Eg har meir enn eg treng / Og likevel tenkji eg / Skal eg åpne døra i kveld? / For de er så mange / Og vi er så rik / Me må byggje mura / For du har ingenting».

To coverlåter, nennsomt utvalgt, har fått plass på albumet, Mary Gauthiers «Mercy Now» ( «Sjå i nåde» ) og Joakim Thåströms «Faen faen faen» . Faen så bra, de også!

Albumet har vært tilgjengelig fysisk en liten stund, men kan streames fra fredag 20. januar. Bøygard legger ut på en liten turné i slutten av februar.

 

http://www.dagbladet.no/kultur/al-er-den-nye-countryhovedstaden/66625739 

15.01.17:


ANMELDELSE: NRK P1 - UNDER LUPEN: TERNINGKAST 5!


Eg er hoppande glad og stolt over å få 5 på terningen i NRKs Under Lupen for den nye plata mi "Blåe Drag". Denne flotte anmeldelsen deler eg med min eminente produsent, musikar og strengemeister Freddy Holm og mine fantastiske musikarar Jørun BøgebergEivind Kløverød og Finn Tore Tokle. Og så deler eg den med min "man in crime"/muse/RoadiNo1 Espen Liane.

Dette er noko av det anmelder i NRK, Finn-Ulrik Berntsen, sa i omtalen av plata:
- meget solid og gjennomført plate
- musikalsk veldig spennende
- personlige tekster som formidles med en overbevisning og inderlighet som løfter plata
- produsent og musikere skinner på Blåe Drag

Klikk deg rett inn på linken og høyr anmeldelsen:

https://radio.nrk.no/serie/soendagsaapent/DMTA23000217/15-01-2017#t=14m57s

Radio-turnè for å snakke om den nye plata mi, tune inn!


14.01.17: NITIMEN, NRK P1, KL 9.00!

14.01.17: NORSK PÅ NORSK, NRK P1, KL 16.00!

15.01.17: SØNDAGSÅPENT, NRK P1, UNDER LUPEN, KL 15.30!

18.01.17: KVELDSÅPENT, NRK P1, KL 19.00!

19.01.17: ORDENTLIG RADIO , ARTISTFROKOST, KL 9.00!

19.01.17: KULTURHUSET,NRK P2, KL 13.00!

20.01.17: NRK P1+, kl 9.00!

20.01.17: NRK P1, BUSKERUD, KL 14.00!

6.1.17: Anmeldelse i Vårt Land:


I avisa VÅRT LAND, anmeldt av OLAV SOLVANG:

På sitt nye album beskriver Tove Bøygard både sitt eget og andres liv uten å skjønnmale. Hun slipper oss langt inn i sine egne tanker om hvordan livet­ hennes er og har vært.


Hudløs sårbarhet fra Tove Bøygard

Noen lager musikk som får oss til å stenge verden ute. Tove Bøygards nye album utfordrer likegyldigheten vår.

 

De 13 sangene på Blåe drag er fylt med empati, kraft og pågangsmot, fordi artisten bak sangene­ har erfart at verden trenger bankende hjerter og et våkent blikk for ikke å gå av hengslene. Bøygard er utdannet sosionom, og begynte å jobbe med smittevern­ i Feltpleien i Oslo i 1992, blant annet på sprøytebussen. Nå har hun vært musiker på heltid i seks år, men har fremdeles kontakt med sitt gamle miljø. På fem egne album, og tre album sammen med søsteren Anita i duoen Bøygard, har 50-åringen fra Ål i Hallingdal samtidig brukt sitt musikalske talent til å minne om menneskeverdets ukrenkelighet, uavhengig av hvem vi er. Sangene handler om å bære oss selv og hverandre med omsorg­ og respekt. Her er hun mer direkte­ og åpenhjertig enn noen gang. Gjennom hudløs sårbarhet, fremstår hun sterk.


  Å dele raust

At Tove Bøygard ble Spellemannsominert i kategorien country med duoen Bøygard i 2014, er ikke vanskelig å forstå. Flere låter på Blåe drag befinner seg et sted midt mellom bluegrass og country, ikke ulikt Emmylou Harris og Dolly­ Parton. Andre låter gir mer rockefot­, med referanser til Lou Reed, Nick Cave og Tom Waitz. Tove Bøygard utfyller de engelsk-amerikanske musikktradisjonene med hallingdialekt, noe som forsterker særpreget hennes. Låtene­ uttrykker­ lengsel og smerte, tro og tvil, løftet frem av en bærekraftig­, men likevel sårbar, stemme.

Åpningslåten «Framand» er en oppfordring til alle oss som tar del i overflodssamfunnet om å dele godene raust med de som ikke har noe som helst. Små almisser­ av og til holder ikke. Hvor mange stopper opp foran romkvinnen fra Ungarn, som sitter på hjørnet på Grønland i Oslo? Bøygard kjenner kvinnen fra jobben på gata, og minner andre­ om henne i «Melea».

«Holdeplass» er en stemningsrapport fra en regntung vinternatt i Oslo: Han er kastet ut av hjemmet etter 20 års ekteskap. Hun sitter hjemme med dårlig samvittighet. Begge vet at det er slutt. På «Den som ikkje søv» har rusen innhentet mennesker som sliter. Bøygard beskriver i låten situasjoner fra sitt arbeid blant rusmisbrukere, hvor hun særlig mellom fem og seks om morgenen «har følelsen av at selv ikke Gud er på jobb».


Et alminnelig liv

I «Den som ikkje søv» bruker også Bøygard seg selv som bakteppe: Hun har selv kjent på trangen til å la rusen ta over, og stige om bord i livets evige­ karusell. Kanskje er det beste vi kan drømme om, uansett hvem vi er eller hva slags stimuli vi trenger, er å leve et helt alminnelig liv?

Tove Bøygard slipper oss langt inn i sine egne tanker om hvordan livet hennes er og har vært. «Alle desse dagan» er en beskrivelse­ av møtet med mannen i hennes liv, som hun møtte for seks år siden. Hvorfor kunne hun ikke ha møtt ham før? Hun burde jo fått fem barn med ham. I «Byttu og spann» beskriver hun hvordan han uansett var verdt å vente på.

Albumet avsluttes med «Treng deg», tilegnet mannen hennes, i takknemlighet for at hun, etter­ flere år hvor hun ville være så sterk og ufeilbar at hun ikke turde å be om hjelp fra noen som helst, endelig fant en livsledsager hun kunne stole på. En mann som også besitter flere av de egenskapene hun i «Sjå i nåde» så vakkert beskriver hos sin 81-årige far: En pliktopp-
fyllende fabrikkarbeider og gårdbruker som alltid har stått på.

 

http://www.vl.no/kultur/anmeldelse/hudlos-sarbarhet-fra-tove-boygard-1.909931  

6.1.17:
TITTELKUTTET PÅ MI NYE PLATE ER UTE NO, GÅ INN PÅ LINK OG HØYR LÅTEN!

22.12.16: Anmeldelse av "Blåe Drag" i viser.no:

Tove Bøygard – for mange mest kjent som en artist innenfor blågrass-, folkerock- og vise-country sjangeren – tar med sin nye plate «Blåe Drag» et steg videre inn i det som jeg vil kategorisere som litt mørk vise-blues på Hallingdialekt. Men går heller ikke denne gangen på akkord med sin nådeløst ærlige og oppriktige engasjement overfor de som ikke har vært like heldige her i livet, hun deler sine erfaringer og tanker rundhåndet ut. Tvers i gjennom solid musikalsk håndverk til sterke,  personlige  tekster. Anbefales på det varmeste!

Tove Bøygard omslag TROND SKARSTEN

Tove Bøygard vet godt hva hun snakker om gjennom sine tekster. Det er nettopp derfor at et økende antall lyttere finner henne vel verdt å lytte til. Hun har mye på hjertet som vi alle har godt av å få en god dose av både når det gjelder egne valg, økt menneskekunnskap og ikke minst nødvendigheten av å dele i stedet for å bygge mentale eller fysiske murer for å beskytte oss mot det vi ikke skjønner eller er redde for.

Hun er utdannet sosionom og har siden 1992 jobbet innen rusomsorgen. Det er min oppfatning at denne gangen går hun også dypere i sine egne opplevelser, noe som gir platen nerve og nærhet. Generelt sett er denne platen en god del «mørkere» i det melodiske uttrykket og arrangementene enn tidligere utgivelser, men fremdeles med sin musikalske bakgrunn og idoler vel til stede og ivaretatt.

Gjennom platens 13 melodier vil man finne alt fra den rendyrkede tradisjonelle vise som i Trevia americana på Halling som i Sjå i Nåde, til forførende vise- og vise-rock  til Vise-blues på Hallingdialekt. Kan ikke huske å ha sett denne betegnelsen nevnt før, men Tove Bøygard med musikere har i så fall til fulle fortjent å være banebrytende med sangene Den som ikkje søvog ikke minst Treng Deg som tar dette et steg videre inn i bluesrocken i åpningssekvensen.

11 av låtene på platen er signert Tove Bøygard selv og de to siste er egne oversatte versjoner av Thåstrøms FanFanFan og Mary Gauhtiers Mercy Now.

På denne platen møter vi en rekke skjebner som spenner fra dette ti-årets største utfordring både materielt og mentalt – flyktningestrømmen. Via tapt kjærlighet, brutte forhold, smerten ved tidligere valg, nødvendigheten av å skjønne at vi alle er medmennesker med stort sett de samme behov og ønsker for et verdig liv og ikke minst at vi alle trenger noen i hverdagen.

Personlige favoritter er Melea som setter pekefingeren på at det ikke skulle være enklere å akseptere Marie som står i suppekø ved starten av forrige århundre enn Claudia som kommer fra Romfolket og sitter med koppen sin i dagens Oslo. Samt Alle Desse Dagan som jeg synes tar et godt tak i deg og rister lytteren…

På platen i tillegg til artisten selv på vokal og akustisk gitar har hun med seg:

Freddy Holm på strenger og som også har produsert platen
Eivind Kløverød på trommer og perkusjon
Jørun Bøgeberg på bass
Finn Tore Tokle – bass på 3 låter

Tove Bøygard og bandet reiser ut på releaseturné (Drammen, Oslo, Halden, Kongsberg og Ål) om et par måneder, og det kan anbefales å få med seg en av disse konsertene.

5 tonerSolid håndverk i alle ledd som sagt og meget sterke, personlige tekster – en mere klokkeklar og sterk 5’er skal en lete lenge etter!

Tove Bøygard – Blåe Drag
Lucky B Records 2016
NOLBR1601

 

Publisert: 22. des 2016.

 


http://viser.no/2016/tove-boygard-blae-drag/

9.12.16: Dagsavisen i dag! Konserten i kveld er på Herr Nilsen, kl 22, og eg deler scene med fantastiske Signe Marie Rustad!

8.12.16: DET NYE ALBUMET, "BLÅE DRAG", ER NO UTE FOR FYSISK SALG! 

Du kan bestille det her på sida, på CD eller VINYL!

I OSLO KAN DU KJØPE VINYLEN PÅ BIG DIPPER!

Eg vil slå eit slag for fysisk format, og derfor kan du få høyre albumet lenge før det er tilgjengeleg for streaming!

HØYR SINGELEN "HOLDEPLASS" HER:

http://phonofile.link/holdeplass

12.19.16: Var på besøk i NRK P1, Kveldsåpent, høyr programmet her:


Og jammen vart låten spelt i Norsk på Norsk 15.10.16 også, dette programmet kan du høyre her:

10.10.16: Intervju og urframføring av "Holdeplass" i programmet Jacobsen, NRK P1+, høyr det her:

Link te låta blir lagt ut her 12.10.16!

Eg gjestar radio i dagane før release:

10.10.16: NRK P1+, JACOBSEN, KL 10

12.10.16: KVELDSÅPENT, NRK P1, KL 21.00

12.10.16: ORDENTLIG RADIO, ARTISTBRØNSJ, KL 10


PLATESLEPP 23.1.17!

Plata har fått tittelen "Blåe Drag", og den kjem på både vinyl og CD! Christian Nystrøm lagar cover og har tatt pressebildene, og dette kremlaget spelar på skiva:

Freddy Holm: Produsent og strengemeister

Jørun Bøgeberg: Bass og basstard

Eivind Kløverød: Trommu og perkusjon

Finn Tore Tokle: Bassar på tre av låtane

Release-turnè med band:

23.02.17: UNION SCENE, DRAMMEN

24.02.17: HERR NILSEN, OSLO

25.02.17: SISTE REIS, HALDEN

10.03.17: CHRISTIANS KJELLER, KONGSBERG

11.03.17: ÅL KULTURHUS, ÅL

Frå Hallingdølens Haustmagasin 2016.

21.08.16: Høyr programmet Låtskriver´n på NRK P1, ei musikalsk samtale med Tor Andersen frå Ordentlig Radio!

https://radio.nrk.no/serie/laatskriver-n-radio/KMTE81008016/21-08-2016#t=12s

10.08.16: Kleiva Studio: Solo-plate-innspeling med kremlaget Jørun Bøgeberg, Eivind Kløverød og Freddy Holm! Skiva er snart ferdig, og releasen blir 23.1.17!

10.05.16: Det har vore ein travel og fin turnè-vår, med tre Rikskonsertturnèar og mange enkelt-konsertar. Og no glær eg meg te å spele på festivalar og sumarkonsertar. Eg skal spele på Prøysenfestivalen (19.7), St. Hanshaugens hagefest (21.5), Tøyen Bodega (29.05.16), Sogn Hagekolonis Festival (11.6) Groruddalfestivalen (12.6), Folkets Hus-festivalen på Vega (25.6), YLVINGEN (29.7), HORN-festivalen (2.7), Slåttenga i Mjøndalen (9.7), Pernilles sommerkonsert (17.7), HIVJUBAKKA-festivalen (23.7), HITRA-festivalen (30.7), SJØSTJERNA, SANDØYA 6.8.16) Leveld Kunstnartun Festival (27.8)

Og 8. august går eg i KLEIVA studio for å spele inn solo-plata mi!!!! Eg har med meg dette kremlaget: Freddy Holm som produsent og som strengjemeister (gitarar, fele, bratsj, chello, tangenter, dobro, lapsteel), Jørun Bøgeberg på bass og Eivind Kløverød på trommer!

 

 

12.05.16: Det er ei stor ære å få være ein del av Lise Melings populærvitenskapelige foredrag i P2s Akademiske Kvarter. Interessant foredrag fra Meling, som er førsteamanuensis ved Institutt for musikk og dans ved Universitetet i Stavanger. Her snakkar ho om kjønnsroller, feminisme og stereotypar i countrymusikken, vel verdt ein lytt! 

https://radio.nrk.no/serie/ut-i-kulturen-p2/MKTR26002016/08-05-2016#t=1m32s

Konsert på Spiten i Hokksund fredag 8. april, med sjølvaste Jørun Bøgeberg!!!!

Fin omtale i Lågendalsposten av konserten 8.3.16. 

8.1.16: OMTALE AV KONSERT MED BØYGARD OG BØGEBERG PÅ FASTINGKJELLEREN I KRISTIANSUND: AVISA TIDENS KRAV:

"Han har blant annet spilt med a-ha. Hun skriver noen av de vakreste låtene fra livets skyggeside.

«Koma heim» er kanskje det sterkeste vitnesbyrdet fra hennes mangeårige arbeid blant narkomane og prostituerte i Oslo, og den låta som grep undertegnede aller mest da søsterduoen Bøygard fra Ål i Hallingdal debuterte med norske tekster i 2008.

Felles for flere sanger Tove Bøygard har skrevet, er opplevelsene fra det viktige arbeidet som hun har tatt med seg inn i musikken. Hun ser menneskene bak den ofte litt forfalne fasaden, og gir dem et ansikt og en stemme - i alle fall musikalsk.

Og det er mer der det kommer fra. Under konserten fredag, fikk publikum stifte bekjentskap med nye låter som «Alminneleg liv», der tematikken er den sammen. «Alle desse dagane» er også ei ny låt som faller usedvanlig lett i øret".

http://www.tk.no/konsert/kultur/kristiansund/skjonnheten-og-basstarden-i-fastingkjeller-n/s/5-51-145047?ns_campaign=editorial.article&ns_mchannel=editorial.email&ns_source=editorial.email&ns_linkname=editorial.share.article&ns_fee=0 

 

4.1.16: Bøygard med Bøgeberg reiser på 2-ukers turnè i Møre og Romsdal! Me spelar for den kulturelle skolesekken, og me har tre kveldskonsertar:

08.1.16: Fastingkjelleren i Kristiansund

15.1.16: Stranda Kulturhus

16.1.16: Teaterfabrikken i Ålesund

30.08.15: Videopremiere på låten "Alle Desse Dagan".

 

Sjå den her:

 

https://youtu.be/rpqqoBJ3j6s

 

Bilde og video: Christian Nystrøm

Lurdag 15.8.15 har eg den store æra av å spele oppvarming for sjølvaste Buffy Sainte Marie i Iungsdalen i Ål. Ho har vore min helt i alle år, gjennom sin musikk og sitt engasjement er ho eit forbilde og ein stor inspirasjon. Det er ein draum som går i oppflyllelse å få dele scene med den levande legenda Buffy.

9.7.15: Fin anmeldelse av konserten i Pernilles Hage i Åsgårdstrand 5.7.15.

21.3.15:

Eg skriv nye låtar om dagen. I April i 2014 var eg i Kleiva Studio i Halden og spelte inn tre låtar i ein preproduksjon, og dette er den andre låten frå denne sessionen som no blir sluppe ut i verden; Eit Heilt Almindeleg Liv.

 
 
 
Video: Sara Andersson

 
Video på nye låten "Ta Meg Med".
 

http://youtu.be/i15T2G82vrg

 
Bilde-fotograf: Henriette Sørland
Video-regi: Sara Andersson

Ny singel, "Ta Meg Med", frå preprod i Kleiva studio, vart urframført på NRK P1+ på fredag, gå inn på denne linken og høyr låta:

 

Fra presseskriv anno 17. august 2014:

I år ble Tove Bøygard Spellemannsnominert, med plata ”Blågras på Skrindo” med duoen Bøygard. For dere som følger Tove live, vet at nå er Tove klar med nye sanger. Duoen Bøygard tar en pause, og Tove utforsker de mørkere sidene ved liv og sinn. Snart kommer første smakebit på Toves arbeide med ny soloskive, fra preprod i Kleiva studio.

Hun beskriver det som at hun nå lar skyggene i sjela få fritt spillerom, uten tøyler;  Country Noir

 

NRK P1+ og NOPA har invitert låtskrivere til å skrive låter til årstidene, og Pål Angelskår og eg har skrivi Sumarbyens Sang, som vart urframført live på NRK P1+ i programmet Jacobsen, 16.06.14.

Høyr den her: